søndag 20. desember 2015

Jakten på en dobbeltgjenger



Operation Shylock av Philip Roth



Philip Roth-leseprosjektet mitt har ligget i dvale en stund, men i sommer tok jeg meg endelig tid til å lese to romaner til fra det rikholdige forfatterskapet hans. Denne gangen falt valget på «Operation Shylock» (utgitt 1993), som omtales her, og «The Ghost Writer» (utgitt 1979). Noe av det jeg synes er så spennende med Roth sine bøker er det sterke selvbiografiske elementet som man finner i mange av romanene hans. Det fascinerer meg hvordan forfatteren bruker litteraturen til å finne opp seg selv på nytt og på nytt, i stadig nye former. I bøkene hans møter vi mange og svært forskjellige hovedpersoner, men felles for de fleste av dem er at de på ulike vis ligner Roth selv.

I «Operation Shylock» er det selvbiografiske aspektet tilsynelatende tatt helt ut: Protagonisten i romanen er forfatteren selv, og alt som står skrevet i boka er, ifølge Roth, både sant og selvopplevd. Det Roth egentlig gjør i denne selvbiografiske «tilståelsen» (boka bærer undertittelen «a confession») er å viske ut grensen mellom fiksjon og virkelighet: Virkelige hendelser danner bakteppet for handlingen i romanen (som f.eks. den første intifada og rettsaken mot John Demjanjuk som var anklaget for krigsforbrytelser, se wiki-link), og forfatteren spiller selv hovedrollen i den. Selv om det aldri er tvil om at historien er oppdiktet, klarer likevel Roth på finurlig vis å gi romanen et interessant skinn av troverdighet. Det er heller ikke fritt for at han med denne boka peker litt nese av kritikere og lesere (som meg) som elsker å se likheter mellom forfatteren og romankarakterene hans.

Bokas konsept er temmelig originalt. Her møter vi «Philip Roth» som i 1988 nettopp har kommet seg etter en alvorlig depresjon. Mens han var syk har det dukket opp en mann som til forveksling ser ut som Roth, snakker som ham og gir intervjuer i hans navn. Denne dobbeltgjengeren befinner seg i Israel der han promoterer en slags omvendt zionisme, en idé om at jødene skal bringes tilbake til det Europa som de engang ble drevet ut av. På grunn av sin stilling som berømt, prisvinnende forfatter lytter både media og statsoverhoder til ham. Drevet av like deler nysgjerrighet og forargelse reiser den ekte Roth til Israel for å konfrontere sin falske tvilling. Det er her historien virkelig begynner å ta av. Forfatteren virvles ikke bare inn i en forvirrende katt-og-mus-jakt på sin egen Doppeltgänger; han blir også involvert i et hemmelig oppdrag (kalt «Operation Shylock») i regi av den israelske etterretningstjenesten.

Som tidligere nevnt utspiller handlingen i boka seg under den første intifada i Israel. Bokas «Philip Roth» havner midt i denne konflikten. Jeg vil likevel ikke si at dette er en politisk roman, for forfatteren tar egentlig ikke noe eget standpunkt til konfliken. På mange måter kan man vel si at boka mer er en kommentar til den politiske situasjonen som rådet i Israel på begynnelsen av 1990-tallet. I romanen skriver Roth både om forholdet mellom jøder og palestinere/arabere og om forholdet jøder i mellom. Selv om romanen kom ut i 1993 er beskrivelsene av den politiske situasjonen i landet like gjenkjennelige i dag. Lite har tilsynelatende forandret seg på 30 år.

«Operation Shylock» er en svært lesverdig roman som byr på gode observasjoner og situasjonskomikk. Samtidig kan den nok oppfattes som litt «sær», ikke minst på grunn av dobbeltgjenger-vrien. Som så ofte med Roths historier går det absurde gjerne over i noe mørkere og mer foruroligende. Slik er det også her. At boka har mange litterære kvaliteter er det likevel ingen tvil om: I 1993 mottok Roth PEN/Faulkner Award, den årlige prisen for beste roman skrevet av en amerikansk statsborger. Siden har Roth vunnet denne prisen tre ganger; for «Operation Shylock» i 1993, for «Menneskemerket» (The Human Stain) i 2001 og for «Hvermann» (Everyman) i 2007.