lørdag 16. august 2014

Tschick - Adjø, Berlin! av Wolfgang Herrndorf



Er du på jakt etter sommerlektyre med "det lille ekstra"? En lettlest bok som passer like godt til solfylte dager som til sommerregn? En historie som får deg til å trekke på smilebåndene men som også bærer på et underliggende alvor? Da vil jeg gjerne få tipse deg om Wolfgang Herrndorfs prisbelønte roman "Tschick - Adjø, Berlin" som kom ut på norsk i 2013.

Herrndorfs roman, som vant den tyske ungdomslitteraturprisen i 2010, er en spinnvill roadmovie i bokform - med to fjortiser og en blå Lada i hovedrollen. I boka møter vi Maik Klingenberg og Andrej Tschichatschow (også kalt Tschick), to tenåringer som ikke helt passer inn på skolen. Etter siste skoledag før sommerferien skal klassen ha fest, men de to guttene er ikke invitert. Det oppstår et skjebnefellesskap mellom Maik og Tschick. De to bestemmer seg for å dra på ferie i en stjålet bil, og dette blir starten på et vennskap utenom det vanlige.

Vi lesere møter guttene i det reisen deres bokstavelig talt er ved veis ende. Det er Maik som deretter forteller historien om hvordan turen kom i stand, opplevelsene underveis og om mennesker de møtte.
"Tschick" er i utgangspunktet en søt og humoristisk historie om to umake kamerater som stjeler en bil og som opplever mange sprø ting på reisen. Samtidig har fortellingen om Maik og Tshick en alvorlig undertone. Å vokse opp er ingen dans på roser, spesielt ikke for disse to rømlingene. Begge kommer fra hjem i oppløsning, og begge føler sterk på utenforskapet - selv om de later som om det ikke betyr noe for dem. Alvoret til tross; det er mye situasjonskomikk i boka, og det er lett å bli glad i de unge hovedpersonene.

Herrndorfs bok vant den tyske ungdomslitteraturprisen i 2010 mens den her hjemme er utgitt i kategorien voksenroman. Jeg mener boka med hell kan leses av både ungdom og voksne. Temaene som tas opp - vennskap, kjærlighet, det å føle seg annerledes, ensomhet, utferdstrang og eventyrlyst - er noe de fleste av oss kan identifisere oss med. Visst kan det være vondt å vokse opp, særlig når man bare er 14 år. Magien med denne boka er at den viser oss hvordan man kan finne vennskap på de mest uventede steder. Og at verden kanskje ikke er så skummel som man er lært opp til å tro.

Forfatteren Wolfgang Herrndorf (1965-2013) bodde og arbeidet i Berlin frem til sin død. Etter at han debuterte som forfatter vant han flere priser, blant annet for nettopp romanen Tschick. I Tyskland ble  boka raskt en bestselger med mer enn 1 million solgte eksemplarer.

onsdag 13. august 2014

Longlisten til Den tyske bokprisen ble presentert i dag!


Deutscher Buchpreis
, Den tyske bokprisen, regnes som en av Tysklands viktigste litteraturpriser. Siden 2005 har det tyske bokhandlerforbundet gitt prisen til forfatteren av årets beste tyskspråklige roman.

I utgangpunktet var mer enn 170 skjønnlitterære bøker nominert til årets pris. I dag har juryen presentert longlisten som består av tjue romaner. Nå starter en lenger leseturné for de heldige utvalgte før shortlisten på seks romaner offentliggjøres den 10. september. Vinneren, som i tillegg til heder og ære også får 25 000 Euro, offentliggjøres når bokmessen i Frankfurt starter 6. oktober.

Å lese bøker på tysk er kanskje ikke for alle, men norske forlag har kjent sin besøkelsestid og oversatt flere av prisvinnerne til norsk. Her er det mange godbiter som jeg kan anbefale:

Arno Geiger: Vi har det bra (2005), Julia Franck: Linfruen (2007), Uwe Tellkamp: Tårnet (2008), Kathrin Schmidt: Du skal ikke dø (2009) og Eugen Ruge: Når lyset svinner (2011) er alle kommet ut i norsk oversettelse. 

Årets longlist inneholder følgende titler:
  • Lukas Bärfuss: Koala 
  • Ulrike Draesner: Sieben Sprünge vom Rand der Welt 
  • Antonio Fian: Das Polykrates-Syndrom 
  • Franz Friedrich: Die Meisen von Uusimaa singen nicht mehr 
  • Thomas Hettche: Pfaueninsel 
  • Esther Kinsky: Am Fluß 
  • Angelika Klüssendorf: April 
  • Michael Köhlmeier: Zwei Herren am Strand 
  • Martin Lechner: Kleine Kassa 
  • Gertrud Leutenegger: Panischer Frühling 
  • Charles Lewinsky: Kastelau 
  • Thomas Melle: 3000 Euro 
  • Matthias Nawrat: Unternehmer 
  • Christoph Poschenrieder: Das Sandkorn 
  • Lutz Seiler: Kruso 
  • Saša Stanišić: Vor dem Fest 
  • Heinrich Steinfest: Der Allesforscher 
  • Marlene Streeruwitz: Nachkommen. 
  • Feridun Zaimoglu: Isabel 
  • Michael Ziegelwagner: Der aufblasbare Kaiser 

Om jeg har noen lesemål i forbindelse med denne listen? Det er litt knapt med tid før vinneren kåres, men jeg har i alle fall ambisjoner om å lese minst to av bøkene på listen - samt vinneren.

Er det noen der ute som har tips om hvilke bøker på listen som man absolutt må få med seg?


Følg Den tyske bokprisen på Facebook: www.facebook.com/DeutscherBuchpreis

Se også hjemmesiden til Den tyske bokprisen: http://www.deutscher-buchpreis.de/

lørdag 9. august 2014

Der Tote im Bunker (Den døde mannen i bunkeren) av Martin Pollack


Våren 2003 reiste den østerrikske forfatteren og journalisten Martin Pollack (f. 1944) til en forlatt militærbunker på grensen mellom Italia og Østerrike. Over 50 år tidligere, i 1947, ble en mann funnet skutt og drept i denne bunkeren. Den drepte var Gerhard Bast, sjef for Gestapo i Linz under Hitler-regimet, etterlyst krigsforbryter – og Martin Pollacks far. Omstendighetene rundt Basts død var lenge uklare. Hvem han var som person og hva som drev ham likeså. Først i godt voksen alder begynner Pollack å forske i familiehistorien på jakt etter svar på spørsmål han aldri rakk eller turde stille om faren. Resultatet av disse undersøkelsene ble til dokumentarboka ”Der Tote im Bunker,” utgitt på tysk i 2004.

Gerhard Bast (1911-1947) ble født i byen Gottche i det som i dag er Slovenia. I dette området hadde rivaliseringen mellom den tyskspråklige og den slovenske befolkningsgruppen eksistert lenge før første verdenskrig splittet Europa. Medlemmene av de to språkfellesskapene gikk på egne skoler, handlet hos egne kjøpmenn og hadde egne foreninger. Basts hjem var sterk tysknasjonal; Da området var en del av Østerrike-Ungarn følte slekten en sterkere tilhørighet til den tyske keiseren enn til den aldrende habsburgermonarken Franz Joseph. Både Gerhard og faren hans, Pollacks farfar, ble medlemmer av Hitlers parti NSDAP allerede i 1931. Samme år trådde Gerhard inn i SS. I 1938 ble han del av Gestapo hvor han hadde flere ledende posisjoner. I løpet av krigsårene var Bast utstasjonert i Øst-Europa i flere omganger der han ledet ulike tyske innsatsgrupper.

Forfatterens far, Gerhard Bast
(Bildelink)

Pollack leter i Basts fotografier, personlige eiendeler og i offisielle dokumenter for å finne spor etter farens liv. Det er ikke enkelt for ham å finne den informasjonen han søker. På den ene siden gir partiboken til Bast og andre offisielle dokumenter et godt overblikk over Basts karriere som nazist. Pollack finner blant annet mange eksempler på at faren forordnet henrettelser og deportasjoner. På den andre siden er det vanskelig å oppdrive bevis som kan knytte faren til helt konkrete handlinger under krigen, som drap. Vitneutsagnene mot Bast i forbindelse med krigsoppgjøret (etter hans død) er både sparsommelige og ofte motstridende.

Hvem Bast egentlig var som person er også vanskelig å få grep om. Basts egne dagboksnotater fra krigsårene er svært knappe og røper lite om mannen bak ordene. Den spesielle familiesituasjon hjemme hos Pollack gjorde at han heller ikke stilte spørsmål om faren mens han ennå hadde mulighet til det. Moren ble gravid med Bast mens hun fortsatt var gift med Pollacks stefar. De skilte seg, og hun giftet seg med Bast, men etter krigen giftet hun seg på nytt med sin første mann. At Gerhard Bast var Pollacks far var likevel aldri en familiehemmelighet; I oppveksten hadde forfatteren mye kontakt med sine besteforeldre på farssiden og tilbrakte mange ferier hos dem. Bast-familien beundret Gerhard, men det var ingen som snakket om krigen.

”Der Tote im Bunker” er en svært personlig historie om jakten på en far man aldri rakk å bli kjent med. Pollack innrømmer at det var fristende å tro på familiemyten om Bast som et anstendig menneske, en ”god nazist” som ikke selv utførte bestialske handlinger, men som – i lys av regimet – bare forordnet dem. Dokumentasjonen Pollack sitter på taler likevel sitt tydelige språk: Bast var en overbevist nazist som både avsa dødsdommer og ledet grupper som bedrev etnisk rensning. Om ikke faren kommer nærmere ham i løpet av undersøkelsene så gjør ofrene det, sier Pollack. Gjennom ofrene kan han gripe omfanget av farens handlinger.

Forfatter Martin Pollack
© Lukas Beck, Paul Zsolnay Verlag

Jeg synes Pollacks bok var interessant lesning, selv om den fremstår som noe uforløst. Bildet av mennesket Bast forblir uklart, både for sønnen og leseren. Samtidig får man, ved å få del i historien til Pollacks familie på farssiden, en pekepinn på hvorfor mange fra dette geografiske området valgte nazistenes side. I et intervju med det tyske magasinet Der Spiegel sier Pollack at det ikke var så viktig å få svar på alle spørsmål om faren sin. Undersøkelsene representerte snarere en avslutning på et kapittel i livet hans som hadde ligget åpent i snart 60 år.

Martin Pollack (f. 1944) er journalist, forfatter og oversetter. Han har jobbet som redaktør og korrespondent for Der Spiegel og har blant oversatt bøkene til den polske forfatteren Ryszard Kapuścińskis til tysk. Jeg har lest Pollacks bok på i tysk utgave, men den er også oversatt til engelsk under tittelen "The Dead Man In The Bunker". I Tyskland har det i de senere årene kommet en rekke bøker der etterkommere tar et oppgjør med foreldrenes og besteforeldrenes handlinger under nazi-tiden. Pollacks dokumentar føyer seg fint inn i rekken av denne type bøker.